Jomfruhinna sprakk

03.12.14 - Kari

Det var er et smertehelvete med masse kjærlighet og glede

Endelig kom debuten. Etter to års tørketid var det en tilfredsstillelse å kunne passere en målstrek med nummer på brysta igjen. Ikke bare var det tilfredsstillende fordi jeg hadde hatt min "jomfrutur", men når du har sprengt borg skala og får ERROR på KDK-måler, da er det tilfredsstillende å kunne legge seg ned bak den etterlengta røde linja. 

Det gikk opp for meg at konkurranser er et elsk-hat forhold. Jeg hater livet før start, men elsker det når jeg er i mål. Men for å kunne gå fra den ene sinnsstemningen til den andre må man visst gjennom et smertehelvete og hardt arbeid. Det forutsetter at du har presset deg med melkespreng i lårene, og jobbet for en forsoning mellom hode og kropp. Men når det er oppnådd, og man kan tenke tilbake på et helt annet liv det siste året, så verdsetter man alt dette høyt.

I går gikk jeg meg en kveldstur. I starten var det dårlig sikt og skodde, men etter å ha besteget noen høydemeter kom jeg over tåkehavet og plutselig var det stjerneklart og nesten fullmåne. Jeg skrudde av lykta, danset innover løypene som lyste opp av naturens egne fenomen og tenkte: Dette er det mest orgastiske jeg kan gjøre med klærne på. Det er slike opplevelser man lever for og av. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne gå helt mutters for meg selv og nyte dette alene. Det var en lykkerus som boblet inni meg, og da jeg ropte ut for full hals og fikk utløp for energien kjente jeg hvor sinnsykt glad jeg er for å være tilbake.


Øyre Slind blir representert på WC på Lillehammer til helgen. Forhåpenligvis kommer flere representanter med det navnet til å bli synlig i sporet framover.

Kommentarer (0)

Legg inn kommentar

Du kommenterer som gjest